Vi møter Federico Fellini - for anledningen forkledd som filmregissøren Guido Anselmi - med begge beina i midtlivskrisen. Han oppholder seg på et nervesanatorium der han er plaget av stadige mareritt. Barndomsminner iblandet skyldfølelse fra oppvekstens strengt katolske tro forfølger ham. Guido sitter med en følelse av at alt haster, at han må velge, for det er ikke lang tid igjen. Det høyeste ønsket hans er at filmen han vil lage skal være fri for all løgn. Filmen skal kunne glede alle mennesker og begrave alt som er dødt. Filmen regnes som Fellinis mesterverk, har vunnet utallige priser og fikk terningkast 4-6 i norske aviser.