Den hvite Aylesbury-anda rømmer fra et liv i fangenskap og til innvandrerproblem, men også den store kjærligheten blant kanalstokkendene. Det er barnet, Andriken, som gjenforteller historien om mora og faren og sitt liv fram til opplevelsen av å bli pappa for sine åtte førstefødte. Den lille fortellingen er lun og varm, men også dramatisk, og det er lett å leveseg inn i historien og føle med andemor og Andriken som baksnakkes, avvises og mobbes fordi de er annerledes. Historien er enkel, lettlest og egnet til formidling. Språket flyter greit. Selv om Andriken forteller nokså menneskelig, opplever leseren at dyra forblir dyr. I et noe unødvendig forord henvender forfatteren seg til leseren og beretter om ferieturen på enengelsk kanal og hva som gjorde at han skrev boka. Olav Hagens blyanttegninger kler teksten. Gyldendal Tiden, 1997.
