Fillip er i 40-årene, er gift og har to barn. Kona Stine kaller ham en jævla antifeminist, uvitende om at Fillip aldri har fortalt henne om hva som skjedde med ham da han var barn. Etter morens død må han rydde barndomshjemmet. Når han kommer inn i huset er alt som før. Lukta av billig parfyme og sigaretter henger igjen, den røde sofaen i stua står der fremdeles, det henger bilder av ham og de gamle hundene på veggene, og på soverommet står senga med inntørkede flekker på lakenet. Han blir kvalm. Hele livet har han undertrykket og fortrengt det som skjedde, og gjennom årene har det ført til bitterhet, sinne, og et ønske om å rømme. Omtalen er utarbeidet av BS.
