Nitten år gamle Maria kommer en sommerdag til en oase nær ørkenen Sahara. I Norge er året 1970, i Tunisia er det 1390. Det føles som om hun har kommet hjem. Maria ligger i en seng sammen med Aziz. De hvisker, kysser og stryker hverandres hud. Fra utsiden kan de høre hanegal, eselskrik og tassende føtter. I oasen bor også Bab, han som snakker om alt som er vanlig og uvanlig, om forskjellen på ro og uro. Og Dedé, som snakker om månen. Her blir Maria forelsket.