Hva har vi rett til å kreve av livet? Lykke? Trygghet? Tilstedeværelse? Anne er på et sted i livet hvor det som en gang var svar, begynner å bli spørsmål igjen. Er det virkelig her du vil være? Og sånn du vil ha det? Bare surrer hun eller er det noe som er fundamentalt galt? Og hva skal hun i så fall gjøre med det? Forandre én ting, forandre alt? «Eller skal jeg bare lene meg tilbake? Lytte til Nietzsche og elske min skjebne, uansett hva som skjer eller har skjedd. Se på alt som inntrer i livet, glede, smerte, tap og sorg, som nødvendig. Ikke ønske meg noe annet, verken i fortiden eller fremtiden eller for all evighet. Ikke bare tåle det nødvendige, men elske det.»