Katja er skilsmissebarn og har budd saman med pappa sidan foreldra skilde lag. Mamma arbeider i Afrika og har gitt Katja mobiltelefon slik at dei lett skal kunne halde kontakten. Katja drøymer stadig om at mamma og pappa skal flytte saman att, og ho gjer alt ho kan for å øydelegge for damevennene til pappa. Den nye kjærasten hans, Petra, får det ikkje enkelt da ho blir med dei til sommarhuset. Båe foreldra er opptekne av dei nye liva sine, og Katjaføler seg ofte utanfor. Ho er skuffa over foreldra, og prøver å utnytte deira dårlege samvit ved å sette dei opp mot kvarandre. Problemstillinga er reell og her er mykje å kjenne seg att i. Forfattaren skildrar ubehaget i det å være skilsmisseborn på en måte som treff vaksne og born. Historia har eit oversiktleg handlingsmønster, den er fortald i eg-form, og det er Katjastankar og kjensler som kjem til uttrykk. Teksten er skriven i ei ledig og moderne nynorsk språkform.