I denne selvbiografiske romanen skildrer Annie Ernaux de rystende detaljene rundt sin egen abort i 1963. På den tiden var abort forbudt i Frankrike, men å bære fram barnet var likevel ikke aktuelt. Etter å ha forsøkt først på egen hånd, fant hun til slutt en klok kone i en annen by. Det holdt på å gå virkelig galt, og Ernaux endte på sykehus med livstruende blødninger. Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker og graver fram glemte detaljer. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass nederst på samfunnets rangstige, som kvinne fra arbeiderklassen. Samtidig reflekterer den 63 år gamle Ernaux rundt forholdet mellom kropp og skrift, og viser hvordan én enkelt hendelse kan prege et helt liv. Omtalen er utarbeidet av BS.