Denne boka har tre korte fortellinger om ensomhet. Den første fortellingen handler om Unni som er så sjenert at hun ikke tør gå ut å leke med de andre barna. Hva skal hun f.eks. si til dem? I fortelling nummer to møter vi Kenny som kjeder seg fordi han bor så langt fra kameratene sine og ikke har noe å ta seg til. I den tredje fortellingen føler Lena seg annerledes enn de andre klassekameratene når hun ikke klarer å gjøre ting på samme måte som dem. Felles for de tre hovedpersonene er at de får hjelp av en voksen person til å komme ut av ensomheten sin. Underveis i fortellingene blir det stilt spørsmål om f.eks. "Hvorfor vil ikke Unni svare Fiz Wiz"? Etter hver fortelling blir problemene til hovedpersonene tatt opp. Det blir stilt spørsmål om hvorfor de er ensomme og hva som gjør at de kommer over sjenansen og ensomheten. Bakerst i boken er opplysninger om hvor en kan få hjelp i det offentlige hjelpeapparatet. Ib.,