Alvis er 12 år. De andre kaller ham for Alvis Piss og sier det lukter av ham. Alvis leker alltid med de små ungene, og han er lett å lure til å gjøre dumme ting. Han snakker alltid om de som er døde. Nå er Alvis borte. Det er Alvis selv som er forteller av denne historien. Han har et begrenset språk og ser verden på sin helt egen måte. Alvis er et barn som ikke blir sett og som ikke får en plass. I forordet skriver forfatteren: «Hva som har skjedd før boka begynner og hvordan det går etter at den er slutt, vet jeg ikke. Men jeg vet én ting: Uansett hva barn blir utsatt for, er det aldri barnas feil. Det er de voksne som gjør noe galt. Husk på det. Og husk at dette ikke er en historie fra virkeligheten.» Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.
