Boka inneholder fortellinger fra øyer, spesielt Skåtøy utenfor Kragerø og Kreta, og handler om hvorfor man blir en annen straks man kommer på en øy. Det handler om hvordan minnene fra stedene du har vært setter seg i deg og gjør deg til den du er, om hvordan noen landskap fortsetter å gi gjenklang i deg. Tove Nilsen forteller blant annet om ulike måter å bade på, om å betrakte en sovende mann på en takterrasse og om å finne glede ved å befinne seg i periferien av andres liv. Boken beskrives i følge forlaget som en begeistringsbok å drømme seg bort i på mørke høstkvelder.
