Dette er en fortelling om å miste en kjær person, og hvordan man kan hanskes med det. Mor sier man blir en engel når man dør. Far sier man blir til jord. Men Espens farfar blir et spøkelse. Og hver natt farter Espen rundt med farfar for å finne ut hva det er farfar må få gjort her på jorda før han kan få fred. Espen blir mer og mer trøtt og sliten, og foreldrene er bekymret over alt snakket om spøkelser. Først da Espen og farfar får sagt ordentlig farvel til hverandre " for det var det farfar manglet " kan de begge komme videre. Er spøkelset virkelig eller befinner det seg bare i Espens hode?
