Guro Hoftun Gjestad skrev i fjor kronikken «Kjære storebarnsforeldre» i VG. Den ble et fenomen og spredte seg raskt på sosiale medier. I denne boken gir hun et mangefasettert bilde av hvordan det er å være foreldre til barn som skal finne sin egen vei, og gir innblikk i hva som rører seg i mange unge menneskers liv. Som foreldre følger man barna tett gjennom barndommen, og forsøker å gi dem alt de trenger. Så, når de kommer i tenårene er det mye som endrer seg. De begynner å slippe taket, og vender blikket mot verden. De oppfører seg annerledes. Men hva skjer? Hvorfor er det så vanskelig å snakke om barna i løsrivningens tid? Dette er noen av spørsmålene boken belyser. Nominert til Brageprisen 2015 i kategorien sakprosa.
